CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog

KLIMAFORHANDLINGENE 

CICEROs forskere og kommunikasjonsstab har rapportert fra klimaforhandlingene siden starten. På denne siden finner du et utvalg av analysene og rapportene fra alle klimatoppmøtene siden 1995. 

Klikk deg igjennom klimaforhandlingene - fra Berlin til Paris. 

COP 21 PARIS, 2015

– Den virkelige jobben starter nå. Parisavtalen peker ut en klar retning: Det grønne skiftet vil komme. Det er et svært viktig signal til alle som skal ta beslutninger framover. Det gjelder både nasjonale og lokale myndigheter og ikke minst næringslivet og de som skal foreta store og små investeringer framover. Fossil energi vil bli faset ut og fornybar vil overta.

COP 20 LIMA, 2014

Det viktigste målet for det tjuende partsmøtet til klimakonvensjonen, COP 20 i Lima, var å ta noen avgjørende skritt på veien mot en ny global avtale i Paris. Utfordringene i Lima var et varsel om hvilke utfordringer, og hvilke konfliktlinjer, vi kan vente å se i Paris. Mange ankom Lima oppmuntret av avtalen mellom USA og Kina, og klimatoppmøtet i New York i september. I stedet ble det forhandlinger på klisterføre.

 

Klisterføre i Lima

Etter et døgn på overtid ble verdens land enige om ta et lite skritt mot en ny global klimaavtale.

Tre sentrale punkter under COP20

Hva vil gjøre klimaforhandlingene i Lima til en suksess?

Lima i tolvte time

Målet for årets klimaforhandlinger er å legge grunnlaget for den nye, globale avtalen som skal vedtas i Paris neste år. Framdriften har vært dårlig, men en banebrytende avtale mellom USA og Kina inspirerer.

COP 19 WARSZAWA 2013

På forhånd var det ventet at den nye globale avtalen, klimafinansiering og klimaskade ville bli de vanskeligste temaene. Ett døgn på overtid ble partene enige om en pakke med beslutninger som skal holde landene på sporet i retning en klimaavtale innen 2015.

Polsk riksdag

Det har vært årlige klimaforhandlinger siden 1995. Årets forhandlinger var et lite steg i en stor prosess, men var det et steg framover eller bakover?

Klimaforhandlinger i Warszawa

11. til 22. november samles partene til FNs klimakonvensjon til sitt 19. partsmøte, COP 19. Målet er å sikre en ny klimaavtale innen 2015.

COP 18 DOHA, 2012

Avtalen i Doha er et framskritt for forhandlingene i seg selv. Men den er ikke noe framskritt i arbeidet for å sikre at oppvarmingen ikke overstiger to grader. På ett år har klimapolitikken tatt noen små skritt framover. I løpet av det samme året har utslippene tatt flere sprang oppover.

After Doha - the big picture

The likelihood of negotiating a new, ambitious global agreement in less than two years seems slim. So what are the most promising ways forward?

Deal i Doha

Klimaforhandlingene i Doha sikret videreføringen av Kyoto-protokollen, men ga ikke store nok framskritt. Forhandlingene holder ikke tritt med utslippene.

Slik så det ut da Doha climate gateway ble vedtatt

«Hearing no objections – I decide» sier forhandlingspresident Abdullah bin Hamad Al-Attiyah og slår klubba i bordet.

Til klimaforhandlingene i Doha, 2012, laget vi denne korte animasjonen som en oppsummering av klimaforhandlingene til da. Den ble en stor hit blant spesielt interesserte, og har i dag over 250 000 visninger på YouTube. CICERO-forskere som befant seg i forhandlingssalen sa at de hørte forhandlere nynne til den smittsomme melodien. 

COP 17 DURBAN

Det var viktig å unngå et sammenbrudd i forhandlingene i Durban for i det minste å bevare noe tillit til prosessen. Samtidig oppnådde partene ikke veldig mye mer enn nettopp å unngå et sammenbrudd. Et mantra for forhandlingene var å «redde framtiden i dag». En mer presis konklusjon på forhandlingene er kanskje at partene ble enige om å redde framtiden i framtiden.

COP 16 CANCUN

Etter å ha forhandlet gjennom hele natten, og til protester fra Bolivia, ble partene på COP 16 lørdag formiddag norsk tid enige om en avtale. Dette er en mer omfattende avtale enn de fleste hadde ventet på forhånd, men den inneholder ingen nye løfter om utslippskutt.

Enighet i Cancun

Etter å ha forhandlet gjennom hele natten, og til protester fra Bolivia, ble partene på COP 16 lørdag formiddag norsk tid enige om en avtale. Dette er en mer omfattende avtale enn de fleste hadde ventet på forhånd, men den inneholder ingen nye løfter om utslippskutt.

Suksess i Cancun

Her er tre viktige årsaker til at statsledere og forhandlere feiret Cancun-avtalene som en suksess, selv om de ikke klarte å vedta en arvtaker til Kyoto-protokollen.

FNs klimaforhandlinger kan bli satt på sidelinja

FNs klimaforhandlinger står i fare for å miste troverdigheten etter 16 år med svært langsomme framskritt.

COP 15 KØBENHAVN

I dokumentet partene ble enige om, var det enighet om at den globale oppvarmingen skal avgrenses til to grader, men avtalen er mer vag når den skisserer hvem som skal betale for utslippskutt og andre klimatiltak.

Made in Copenhagen

København-møtet er blitt kalla ein fiasko. Men kva vart verdas land eigentleg samde om?

Fleire lyspunkt etter København

Landa som var samla til COP15 i København hadde vanskar med å bli samde på fleire punkt. Men sjølv om avtalen møtet resulterte i er lite konkret, er situasjonen på ingen måte heilsvart, ifølgje CICERO-forskar Tora Skodvin.

Forvirring og usikkerhet i klimaforhandlingene

KØBENHAVN: Connie Hedegaard gikk av som president for klimaforhandlingene og fattige land tviholdt på Kyoto-protokollen. Klimaforhandlingenes niende dag var preget av fortsatt mistillit mellom fattige og rike land.

Aktuell kommentar: Ingen fiasko i København – ennå

Etter min oppfatning er viktigheten av København hausset opp altfor mye.

Hva skjer i København?

Hvor mye skal utslippene av klimagasser kuttes fram mot 2020? Og hvor mye penger skal overføres til fattige land for å finansiere klimatiltak? Det blir hovedspørsmål når utsendinger fra hele verden møtes til klimaforhandlinger i København.

COP 14 POZNAN, 2008

– Jeg mener vi fikk et resultat i Poznań som var omtrent som ventet, i og med at USA satt på sidelinjen på grunn av presidentskiftet. Det er positivt at alle i Poznań var enige om at København 2009 er endestasjonen for forhandlingene om et nytt klimaregime, og arbeidsprogrammet for 2009 er et godt grunnlag for videre forhandlinger.

Norges delegasjonsleder Hanne Bjurstrøm

 

På stedet hvil i Poznan

De som forventet en beslutning om kreditter for CO2-fangst og -lagring i Poznań, måtte reise tomhendte hjem. Mange spørsmål henger fortsatt i lufta 11 måneder før verden planlegger å lage en ny klimaavtale.

Under en krevende paraply

POZNAŃ/POLEN: Norge forhandler på Klimakonvensjonens partsmøte i Poznań i den såkalte Umbrella-gruppen. Det betyr i praksis at Norge er rimelig alene om å ha klare mål om tallfestede forpliktelser.

Planarbeid i Polen

POZNAŃ/POLEN: Poznań er ikke bare et hvileskjær i det internasjonale klimaarbeidet. Klimakonvensjonens partskonferanse 1.til 12. desember skal få på plass et fleksibelt og målrettet arbeidsprogram for 2009

COP 13 BALI, 2007

Forhandlingene i teksten dreide seg blant annet om et tallfestet utslippsmål på 25 – 40 prosent kutt i industrilandenes utslipp innen 2020. I tillegg har EU og Norge jobbet for å få inn et 2-gradersmål, men dette ble det ikke mulig å få til.

 

Positiv til resultat i Bali

BALI/INDONESIA: – Jeg syns det er oppløftende at det ble enighet i Bali om en plan for de videre forhandlingene om en global klimaavtale etter Kyoto, sier CICERO-direktør Pål Prestrud som har fulgt de siste intense forhandlingene på Bali-møtet.

Vanskelige forhandlinger om CO2-lagring

BALI/INDONESIA: Forhandlingene om å få godkjent CO2-lagring (CCS) gjennom Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) har stoppet opp i Bali. – Slik forhandlingene er for øyeblikket ser jeg ikke for meg at det enighet om dette spørsmålet med det første, sier Irja Vormedal ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM).

Forsiktig optimisme til klimaforhandlingene på Bali

Under de internasjonale klimaforhandlingene på Bali i desember skal partene forsøke å bli enige om en kjøreplan for forhandlinger om en arvtaker til Kyoto-avtalen.

COP 12 NAIROBI, 2006

Kontrasten i Nairobi var stor fra festtalene i plenumsalen til samtalene i møterommene. Siste dag av klimamøtet var samtalene konsentrert om å finne kompromisser på de viktigste forhandlingspunktene for å i det hele tatt komme i mål. Dette gjaldt særlig evaluering av Kyoto-protokollen – under protokollens artikkel 9. Både Norge og EU er blant de som har sett på denne evalueringen som en mulighet til å ta opp videre forpliktelser fordi Kyoto-protokollen ikke er tilstrekkelig for å hindre farlige klimaendringer.

Synspunkt: Klimaforhandlinger i stampe

Personlig ble jeg ikke særlig skuffet over utfallet av de internasjonale klimaforhandlingene i Nairobi i november. Når forventningene i utgangspunktet var lave, var det heller ingen grunn til å bli skuffet.

Blandede inntrykk fra klimaforhandlingene

Det var ikke ventet store gjennombrudd under årets klimakonferanse i Nairobi. Likevel var mange skuffet over at partene ikke kom videre med å legge en tidsplan for en ny klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-protokollen.

Klimasamtaler i flere spor

Det 12. partsmøtet i FNs klimakonvensjon (COP 12) og det andre partsmøtet under Kyoto-protokollen (COP/MOP 2) arrangeres i Nairobi i Kenya i november. Samtalene om videre forpliktelser om utslippskutt fortsetter – selv om ingen forventer noe gjennombrudd.

COP 11 MONTREAL 2005

USA ønsket under partsmøtet i Montreal heller ikke noen ny prosess under Klimakonvensjonen. Likevel klarte forhandlerne på overtid å få USA med på en erklæring om videre samtaler i en erklæring som ikke innebærer forpliktelser om verken handling eller rammeverk.

 

– Må være fleksible

USA slipper ut mest klimagasser – og vil ikke forplikte seg til å redusere utslippene. CICERO-direktør Pål Prestrud tror likevel det må være mulig å få amerikanerne med videre. Løsningen kan være svært fleksible – og kanskje til og med frivillige – løsninger parallelt med FN-prosessene.

COP11 og COP/MOP1 i Montreal: – Ørlite skritt i riktig retning

De landene som allerede har ratifisert Kyoto-protokollen, ble under klimaforhandlingene i Montreal i Canada i november og desember enige om at videre og strengere forpliktelser er nødvendige etter Kyoto-protokollens virkeperiode 2008 - 2012. USA gikk på overtid med på å vurdere en dialog om framtidige strategier. – Avgjørelsen om en dialog er et ørlite skritt i riktig retning, sier Norges delegasjonsleder på embetsnivå Harald Dovland.

Til Montreal med ambisjoner

MONTREAL: Partene som er samlet til møter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen i Montreal, har denne uka toppet delegasjonene sine med representanter for regjeringene. Norges miljøvernstatsråd Helen Bjørnøy leverte i dag sin tale til klimaforhandlingene.

Framtidige forpliktelser på agendaen

Klimakonferansen i Montreal er forventet å bli et viktig vendepunkt i de internasjonale klimaforhandlingene. Denne konferansen skal diskutere en ny forpliktelsesperiode etter Kyoto-protokollens virkeperiode i 2008-2012. – Vi håper Montreal-konferansen får i stand samtaler og forhandlinger om samarbeid i bredere perspektiv etter 2012, sier CICERO-direktør Pål Prestrud.

COP 10 BUENOS AIRES, 2004

Den norske delegasjonen sier seg etter Klimakonvensjonens tiende partsmøte i Buenos Aires fornøyd med at partene omsider har fått i havn regelverk for hvordan skog som klimatiltak skal kunne bli målbart.

"Kyoto-skogen" – et framskritt

Den norske delegasjonen sier seg etter Klimakonvensjonens tiende partsmøte i Buenos Aires fornøyd med at partene omsider har fått i havn regelverk for hvordan skog som klimatiltak skal kunne bli målbart.

Vil ha tilpasning på agendaen

Ved oppstarten av COP 10 i Buenos Aires peker mange av partene i Klimakonvensjonen på temaet tilpasning.

COP 10 – med visshet om ikrafttredelse

Det tiende partsmøtet i FNs klimakonvensjon starter i visshet om at Kyoto-protokollen kommer til å tre i kraft to måneder etter at konferansen er over. Både politikere og forskere forventer at de nylig publiserte funnene om oppvarming i Arktis vil få oppmerksomhet på konferansen

Avventende klimaforhandlinger nok en gang

Hva skjer etter 2012? Kommer utviklings-landene og USA til å påta seg klima-forpliktelser innenfor Kyoto-protokollen? COP 10 vil garantert ikke gi svar på noen av disse spørsmålene.

COP 9 MILANO, 2003

Med små utsikter til politiske gjennombrudd fikk møtet preg av en rundebordskonferanse hvor ministrene kom med hver sine politiske erklæringer om klimaproblemet. Miljøvernminister Børge Brende brukte mye av sitt innlegg til å presentere Statoils forsøk med lagring av CO2 i berggrunnen under Nordsjøen. Reglene for skogplantingsprosjekter i u-land under Den grønne utviklingsmekanismen ble avklart. 

Venter på Vladimir

I desember møtte miljøvernminister Børge Brende kolleger fra hele verden til klimaforhandlinger i Milano. Resultatene ble heller magre. Alle venter på at Russland skal avgjøre om Kyotoprotokollen trer i kraft.

Synspunkt: Kyoto kan kollapse

Russerne kan fortsatt ta livet av Kyotoprotokollen – eller berge den.

COP 8 NEW DELHI, 2002

De fleste punktene fra erklæringen var tatt fra tidligere partsmøter og fra miljøtoppmøtet i Johannesburg. Det ble av enkelte nevnt at det kanskje ikke var nødvendig med denne erklæringen i det hele tatt, om man ikke gikk et steg videre. Men erklæringen ble til slutt vedtatt av partsmøtet.

 

Delhi-erklæring uten store visjoner

NEW DELHI: Forhandlingene om en politisk erklæring under Klimakonvensjonens åttende partsmøte (COP8) i New Delhi, viste hvor stor kløft det er mellom Europa/Japan og resten av verden om hvordan man skal gå fram i perioden etter Kyotoavtalen.

Kyoto ytterligere forsinket

NEW DELHI: Under et uformelt seminar på klimakonferansen som pågår i New Dehli (COP8), hvor representanter for både den russiske regjeringen og Dumaen deltok, kom det signaler som kan tyde på at Kytotoavtalen blir ytterligere forsinket

Hvordan tenker de store utslippslandene Kina og USA? Knut Alfsen og Guri Bang forklarer.

 

 

COP 7 MARRAKESH, 2001

Kyoto-protokollens framtid ser ut til å være sikret etter de vellykkede forhandlingene i Marrakesh. 

 

Lykkelig slutt for klimaforhandlingene

Etter forhandlinger på overtid lyktes det partene i FNs klimakonvensjon å komme til enighet natt til lørdag. Det ligger nå an til at Kyotoavtalen kan bli ratifisert (godkjent) av tilstrekkelig mange industriland til å tre i kraft i løpet av 2002.

Norge vil ratifisere Kyotoprotokollen

Norge bør godkjenne Kyotoprotokollen til våren, mener miljøvernministeren. Samtidig vil han framskynde etableringen av et nasjonalt kvotesystem.

COP 6 (del 2) Bonn

Kyotoprotokollen, som var i fare etter at USA tidligere trakk seg fra samarbeidet, reddes. Enigheten som ble oppnådd mellom de andre landene bygger på et kompromissforslag lagt fram på lørdag av forhandlingenes president. Vedtaket innebærer betydelige innrømmelser til Japan, Canada, Australia og Russland når det gjelder retten til å trekke fra skogens opptak av karbon i sine klimaregnskap.

Enighet i Bonn - håp for Kyotoprotokollen

Plenumsforsamlingen på klimakonferansen i Bonn godkjente mandag 23. juli 2001 en politisk erklæring om gjennomføring av Kyotoprotokollen. Vedtaket ble endelig bekreftet onsdag 25 juli. Flere ministre sa på møtet at enigheten kan bety redningen for Kyotoprotokollen, som var i fare etter at USA trakk seg fra samarbeidet i vår.

COP 6 HAAG, 2000

Pessimistane som trudde at det ikkje ville vere mogeleg å komme fram til ein avtale fekk rett. Klimaforhandlingane stranda hovudsakleg på to
punkt, der USA og EU sto steilt mot kvarandre: Reglar for Kyotomekanismane, som opnar for samarbeid om klimatiltak mellom land, og spørsmålet om i kva grad eit land kan krevje "frådrag" for vekst i skogen sin.

Siri Bjerke etter Haag-havariet: Vi må betale mer

Miljøvernminister Siri Bjerke mener at i-landene er på ville veier i klimapolitikken. -Vi må være villige til å betale mer for å sikre oss, våre barn og barnebarn fremover, sa Bjerke etter sammenbruddet i Haag. At verdens rikeste land leter etter smutthull er hun imidlertid sterkt uenig i.

Grøn avtale i det blå

Partskonferansen i Haag måtte avbrytast utan at nokon vedtak vart fatta. Det var i viktige spørsmål som regelverk for sluk for karbondioksid i skog og landbruk, og for kvotehandel, at avstanden mellom partane var størst. Samanbrotet har skapt ny uvisse om Kyotoprotokollen sin framtid, sjølv om klimaforhandlingane venteleg vil halde fram i mai neste år.

COP5 BONN, 1999

Atmosfæren under forhandlingane var denne gongen meir prega av sakleg diskusjon enn av politiske markeringar. Utsiktene for at partane kjem i mål med arbeidsplanen frå Buenos Aires er difor lysare enn før. Viljen til å arbeide mot å få gjort dei nødvendige vedtaka på COP6 ser ut til å vere til stades hos dei fleste partane.

COP5: Girskifte i Bonn

Gjennomføringa av arbeidsplanen frå Buenos Aires i fjor tok eit godt skritt framover under det femte partsmøtet til Klimakonvensjonen (COP5), som vart arrangert i Bonn, Tyskland, i månadsskiftet oktober/november.

 

COP 4 BUENOS AIRES, 1998

Om ikke dette partsmøtet kom så langt, så bar det ihvertfall preg av edruelighet. Den tidlige klimapolitiske historie var langt mer entusiastisk, men dessverre ganske urealistisk for mange lands vedkommende.

COP 3 KYOTO, 1997

Kyoto-protokollen er berre eit lite skritt for å bremse ei framtidig klima-endring. Avtalen er på ingen måte tilstrekkeleg for å stabilisere eller redusere konsentrasjonen av klimagassar i atmosfæsen. Reduksjonsmålet er relativt lite ambisiøst og utviklingsland har ikkje fått forpliktingar til å redusere sine utslepp av klimagassar i denne omgang.

 

COP 2 GENEVE, 1996

Et sentralt tema i forhandlingene var innføring av nye forpliktelser for industrilandene til å redusere deres utslipp av klimagasser. Man diskuterer hvordan de nye forpliktelsene skal utformes med hensyn til mål og timeplan, middel (avtale-type) og byrdefordeling.

Klimaforhandlingene: Ny dynamikk

​USA har skapt ny dynamikk i klimaforhandlingene ved å gå inn for juridisk bindende forpliktelser. USA gir dessuten full anerkjennelse til konklusjonene fra FNs klimapanel, og understreker alvoret i de klimaendringene som trolig er på gang.

 

COP 1 BERLIN, 1995

Prosessen kan på mange måter sammenliknes med nedrustningsforhandlingene de siste trettifem årene. Hovedmålsettingen blir «to keep talking» og å erkjenne at enhver global prosess som berører så grunnleggende interesser vil ta meget lang tid. Mandatet for protokollforhandlingene gir mulighet for reelle drøftelser, men tiden frem til partsmøtet i 1997 vil sikkert være preget av kompliserte og kontroversielle innspill og prosesser.

Klimakonferansen i Berlin

Den første partskonferansen under Klima-konvensjonen fant sted i Berlin fra 28. mars til 7. april i år. Konferansens viktigste resultat er at prosessen med å komme frem til bindende forpliktelser fortsetter i form av forhandlinger om en protokoll. Disse skal avsluttes i god tid innen tredje partsmøte i 1997.