CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
Tørke i mauritania 2013. mot slutten av århundret kan hetebølger opptre hyppigere og føre til mer tørke. PHOTO CREDIT: oxfam international /flickr / creative commons

Tørke i mauritania 2013. mot slutten av århundret kan hetebølger opptre hyppigere og føre til mer tørke. PHOTO CREDIT: oxfam international /flickr / creative commons

Årlige hetebølger i Afrika fra 2040?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 07.06.2016

Ny forskning viser at det kan bli flere perioder med uvanlig varmt vær i Afrika, selv med en moderat økning i global gjennomsnittstemperatur. 

Lengre, varmere og mer regelmessige hetebølger kan ha negative konsekvenser for forventet levealder og matprooduksjon i Afrika, advarer klimaforskere i en ny studie publisert i tidsskriftet Environmental Research Letters.

Forskerne har studert temperaturdata fra 1979 til 2015, og advarer om at hetebølger ansett som uvanlige i dag kan bli vanlige iløpet av de neste 20 årene hvis den globale temperaturen øker med to grader. 

– For å redusere risikoen forbundet med framtidige ekstreme værhendelser, slik som hyppige hetebølger, må det gjøres en kraftig innsats innen klimatilpasning

Jana sillmann, cicero

På grunn av sin geografiske plassering, kan det afrikanske kontinentet oppleve hetebølger uavhengig av årstid. Ved å simulere klimaet fram mot 2075 fant forskerne at såkalte uvanlige hetebølger kan oppstå så ofte som fire ganger i året mot slutten av århundret. Med andre ord én farlig varmeperiode for hver årstid.

– Afrika er ett av de kontinentene som er mest sårbare for klimaendringer, og selv en moderat økning i global gjennomsnittstemperatur kan ha alvorlige konsekvenser for innbyggerne der, sier CICERO-forsker Jana Sillmann, som har bidratt til studien. 

– For å redusere risikoen forbundet med framtidige ekstreme værhendelser, slik som hyppige hetebølger, må det gjøres en kraftig innsats innen klimatilpasning, sier Sillmann.

 

Artikkelen på ett minutt
 

I beregningene sine benyttet forskerne en måleenhet som kalles Heat Wave Magnitude Index daily (HWMId). Denne indexen tar med i beregningen alvorlighetsgraden av de ekstreme temperaturene, samt antall påfølgende dager med varmt vær. Med denne metoden kan forskerne sammenligne hetebølger som oppstår forskjellige steder til forskjellige tidspunkt i løpet av året. 

Samtidig er det flere andre faktorer som må tas i betraktning.

– I hvilken grad hetebølgen påvirker dødelighet og matproduksjon, avhenger av hvor sårbart det rammede samfunnet er eller hvor sårbart miljøet er, sier Sillmann. 

– Tidligere har vi studert europeiske hetebølger. Sammenligningen mellom hetebølger i Afrika og Europa er relevant, fordi den nye hetebølge-indikatoren er i stand til å måle hvor omfattende hetebølger er på forskjellige steder i verden. Slik kan vi sammenligne enkelthendelser. Sammenligninger gjelder bare fysiske forhold, som temperatur, og belyser hvor viktig det er å studere de faktiske konsekvensene av hetebølger i forskjellige regioner. Hetebølgen i Finland i 1972, som vi har studert tidligere, var for eksempel sammenlignbar med en heteperiode i Sentral-Europa i 2003. Den sistnevnte førte imidlertid til flere døde enn den førstnevnte. 

Les hele artikkelen her.