CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog

Dypt, vilt og inderlig

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 16.09.2014

Nei, vi snakker ikke om miljøbevegelsens kjærlighet til Twitter, men om hvordan klimaforandringene vil påvirke energisektoren

FNs klimapanel er nå helt sikre på at klimaendringer vil ramme oss og at menneskelig aktivitet, særlig klimagassutslipp, høyst sannsynlig er hovedårsaken. Klimaendringer skjer allerede i alle geografiske regioner på kloden vår; atmosfæren og havene blir varmere, snø- og is-mengden reduseres, havet stiger og værmønstrene endrer seg. Dette får følger for de som lager, selger og bruker strøm. Oss alle.

Våtere, varmere, billigere – for Norge

Samtlige sektorer i samfunnet blir rammet av klimaendringene, men energisektoren aller mest, ifølge Klimapanelet som nylig lanserte en oppsummering av sin Femte hovedrapport. AR5, som rapporten heter, har det siste året blitt lansert stykkevis og delt rundt omkring i verden.

Men for Norges del er ikke klimaeffektene udelt negative, om vi bruker vår egen økonomi som målestokk.

– Våtere vær gir økt kraftproduksjon i Norge og Norden. Mildere vintre bidrar også til redusert etterspørsel etter strøm, men selv om prisene synker, får vi i netto et økt overskudd av kraft i Norge, sier klima- og energiforsker Kristin Linnerud.

Våtere klima gir mer vann i kraftmagasinene. Varmere klima fører til mindre behov for oppvarming. Sammen vil det gi oss lavere pris på strøm i Norge


CICERO-forskeren sitter i styret til Sogn og Fjordane Energi og har fulgt norsk kraftbransje tett i ti år. Fra 2008-2010 ledet hun et NORKLIMA-prosjekt for Forskningsrådet om klimaendringer og kraftsektoren i Norge, som blant annet konkluderte nettopp slik: «Våtere klima gir mer vann i kraftmagasinene. Varmere klima fører til mindre behov for oppvarming. Sammen vil det gi oss lavere pris på strøm i Norge.»

Sender strømmen sørover

Så langt, så bra. Og med hjelp fra naboene våre i sør kan vi trolig få brukt dette strømoverskuddet også. Tyskerne ble skremt av ekstremværet med den påfølgende kjernekraftulykken i Japan i 2011 og skal snart kople ut egne kjernekraftverk. De vil trenge balansekraft til vindparkene sine. Sør-europeere vil på grunn av varmere somre trenge mer strøm til aircondition.

– Med bedre overføringsnett fra Norge og Norden kan vi tilby vår økte kraftproduksjon til europeere lenger sør, forklarer Linnerud.

Og ikke bare til aircondition. Hetebølger fører også til hyppigere avbrudd og redusert produksjon ved termiske kraftverk som kjernekraftverk, gasskraftverk og kullkraftverk.

– Nettoeffekten er økt etterspørsel etter kraft fra syd i Europa, tror Linnerud.

– Samtidig trenger ikke norske kraftleverandører å øke magasinkapasiteten så mye, fordi tilsiget av vann til vannkraftverk med klimaendringer kommer jevnere over året, legger hun til.

Må investere for 135 milliarder

Men det finnes mørke skyer i horisonten. Energi-industrien er både en stor bidragsyter til klimaforandringer, den desidert største CO2-utslipperen, og vil også bli hardt rammet av dem. Tre klimafenomen vil ha en særlig effekt på energisektoren: generell global oppvarming, vær- og vannmønstre som endrer seg og mer ekstremvær. Disse fenomenene vil påvirke produksjon og overføring av energi så vel som etterspørselen etter energi. Verst blir det for land utenfor Norden, men også vi får kjenne steken.

Her hjemme hadde vi for eksempel 40 prosent flere strømbrudd i 2013 enn året før. Norske strømkunder ble rammet av strømbrudd hele 6,4 millioner ganger i fjor, viser tall Aftenposten har hentet inn fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Stormene Ivar og Hilde får skylda. Hver og en av oss ble i snitt stående uten strøm 2,2 ganger. Avisen skriver at 1,8 millioner familier, selskaper og ulike virksomheter av totalt 2,9 millioner kunder ble berørt av strømbruddene. Siden 1990-tallet har det bare skjedd én gang før at så mange mennesker er berørt av strømbrudd som i fjor: Det var i 2011 da orkanen Dagmar herjet vestkysten mot slutten av året.

Så sårbart skal norsk strømnett være at det må investeres for 135 milliarder kroner.

Ekstrem omstilling

Scenarier fra FNs klimapanel viser at det må en fundamental transformasjon til om verdens politikere skal holde løftet sitt om å unngå en oppvarming av kloden på mer enn to grader fra førindustriell tid. Disse scenariene ser for seg tre parallelle prosesser: elektrisitetsforsyningen må avkarboniseres, elektrisitetsforsyningen må utvides og bokstavelig talt bringes hjem og til transportsektoren. Til sist må vi redusere verdens energibehov. Ikke småtteri.

Investeringer i energisystemet for å nå togradersmålet er estimert til å ligge mellom 190 og 900 milliarder dollar per år på tilbudssiden alene. Noen hjelp fra klimapanelet om hvilke konkrete virkemidler som er de meste effektive på veien til omstilling, får imidlertid verken politikerne eller forretningsfolkene. Det må de finne ut selv