CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog

Fleksible bønder i Himalaya

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 18.10.2010

Bønder i høyfjellet i Nepal har mulighet til å veksle raskt mellom forskjellige typer avlinger og inntektskilder. Denne fleksibiliteten gjør dem bedre i stand til å tilpasse seg varierende klimaforhold og gjør dem mindre sårbare for klimaendringer.

Mange av Himalayas snødekte fjelltopper kan miste sine hvite hetter i årene som kommer. Ifølge FNs klimapanels fjerde hovedrapport må folk i Himalaya forberede seg på raskere is- og snøsmelting som følge av stigende temperaturer, spesielt siden temperaturen sannsynligvis vil stige enda mer i høyfjellet enn i lavtliggende områder. Man forventer også flere perioder med intenst regn og lengre tørkeperioder. Mer ekstremvær er sjelden godt nytt for bønder, og spesielt ikke for bønder som hovedsakelig spiser det de selv dyrker og som har lang vei til regionale markeder. Klimaendringer er derfor nært knyttet til matsikkerhet for mange lokalsamfunn i Himalaya.

Mangfoldige bønder
I Himalayas bratte fjell og dype daler er det store klimatiske forskjeller over små avstander, avhengig av blant annet solforhold, vindforhold og høyde over havet. Det er derfor usikkert hvordan endringer i klimaet vil slå ut på lokalt nivå, for den enkelte dal eller landsby. For bøndene som må prøve å tilpasse seg til denne usikkerheten, er det viktig å være mest mulig fleksibel i gårdsdriften. Større fleksibilitet gjør dem bedre rustet til å tilpasse seg de endringene i lokal vanntilgang og temperatur som måtte komme. Gregory Bateson definerte i 1972 fleksibilitet som uutnyttede muligheter for endring. Det vil si at man er mer fleksibel jo flere buffere av muligheter man har skapt seg, altså oppsparte ressurser og muligheter som man kan benytte seg av i dårlige tider eller hvis omstendighetene endrer seg.


Epler til salgs
I den lille landsbyen Jharkot som ligger 3550 meter over havet i dalen Muktinath nordvest i Nepal, har folk drevet landbruk i mer enn to tusen år. Folk her er buddhister av tibetansk opprinnelse, og lever hovedsakelig av å dyrke korn på terrasser oppetter fjellsidene. Gjødsel og melk får de fra kuer og geiter. De største avlingene er bygg og hvete, men i årenes løp har bøndene i tillegg begynt å dyrke bokhvete, grønnsaker og epler. Epledyrking ble spesielt populært da landsbyen nylig fikk veiforbindelse til de store markedene i lavlandet, og mange familier har nå utvidet frukthagene sine for å kunne dyrke epler for salg. En slik mulighet for pengeinntekt er ofte et kjærkomment bidrag til familieøkonomien for bønder som stort sett dyrker for eget forbruk. Det er nettopp slik spredning av aktiviteter som utgjør bøndenes fleksibilitet. Ved å dyrke flere typer grønnsaker og frukt, i tillegg til forskjellige kornsorter, gjør folk seg mindre avhengige av én enkelt avling med korn. Jo raskere bøndene er i stand til å veksle mellom ulike avlinger, desto mer fleksible er de til å unngå store tap av inntekt og avling. Siden de i tillegg benytter seg av viltvoksende bær, urter og medisinplanter i utmarken, har bøndene i Jharkot skapt seg flere nye muligheter som de kan utnytte når det er behov for det.


Tørke om våren
Jharkot ligger rett nord for en fjellkjede med topper på over 6.000 meter. Disse fjellene skjermer dalen fra mye av regnet som faller lenger sør i Nepal. Siden regnvann gir et svært beskjedent bidrag til jordbruket, har bøndene gått sammen om å grave lange vanningskanaler langsetter fjellsidene, kanaler som leder smeltevann ned til jordene. En fordel med slike kanaler er at man kan lede vannet dit man ønsker og slik prioritere ett jorde framfor et annet. Det gir bøndene større fleksibilitet til å regulere vanningsmengden på jordene sine sammenliknet med jordbruk basert på regnvann. Dersom en alvorlig tørkeperiode om våren ødelegger en families kornavling, kan de senere på året sørge for å vanne eplehagen sin godt slik at de i hvert fall sikrer en god eplehøst. De kan dessuten pløye det feilslåtte jordet på nytt og plante en avling bokhvete senere på sommeren. I tillegg kan de bruke mer tid enn vanlig på å samle medisinplanter, urter og bær både for å selge og til eget bruk. Likevel, disse strategiene kan vanskelig dekke hele tapet av en feilslått kornavling. Noen velger derfor å selge noen av dyrene sine for å få penger til å kjøpe importert ris, mens andre sender sønner og døtre av gårde for å ta strøjobber rundt omkring i Nepal og India. Ved å spre sin arbeidsinnsats på mange ulike aktiviteter og avlinger, er folk bedre rustet til å tåle tapet fra en feilslått avling. Det er nettopp evnen til rask omstilling som gir bøndene fleksibilitet til å tilpasse landbruket sitt til normale variasjoner i vanntilgang og temperatur. Det gjør dem bedre rustet til å til å tilpasse seg økte klimatiske variasjoner i framtiden.


Begrensninger
Likevel, det finnes grenser for fleksibiliteten i Jharkots landbruk. På lokalt nivå er det usikkert hvordan klimaendringene vil slå ut, og landbruket kan ikke tilpasses til enhver klimatisk endring. Uten nok vann til riktig tid er det for eksempel svært vanskelig å dyrke mat. En viktig begrensning for jordbruket i Jharkot er tilgangen på nok smeltevann tidlig om våren fra snø og is som lagres i fjellene om vinteren. Dersom klimaendringene fører til at mer nedbør faller som regn i stedet for snø, risikerer man at mye av vannet renner rett forbi jordene i løpet av vinteren, på et tidspunkt da bøndene ikke får benyttet seg av det. Dette kan føre til alvorlig vannmangel om våren når de store kornavlingene skal spire og gro, en situasjon som over tid kan bli svært truende for matsikkerheten til folk både i Jharkot og i andre områder av Himalaya. Ikke alle lokalsamfunn har like stor fleksibilitet som folk i Jharkot til å tilpasse seg et usikkert framtidig klima, og selv her kan det altså bli vanskelig å opprettholde matproduksjonen dersom langvarige og gjentakende tørkeperioder fører til feilslåtte avlinger flere år på rad. Hvor omfattende klimaendringene i Himalaya blir i tiden fremover og hvor dramatiske endringer det medfører for den lokale vannforsyningen, vil være med på å avgjøre hvilke muligheter bøndene i Himalaya har til å fortsette å drive landbruk i årene som kommer.

Referanser:
Holmelin, N. 2010. Farming Flexibility in Mustang, Nepal. Potentialities and constraints under conditions of climate change. Masteroppgave i geografi, Universitetet i Bergen. URI: http://hdl.handle.net/1956/3983

Fleksible bønder i Himalaya

AVHENGIG. Landsbyen Jharkot er avhengig av smeltevann fra breer i fjellene.
Foto: Nina Holmelin

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 5, 2010