CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog

Folk i Himalaya trenger isbreene

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 20.03.2012

Smelting av breer som ligger under 6000 meters høyde skaper problemer for bønder i Himalaya.

Det er godt dokumentert at temperaturen i Himalaya har økt de siste tiårene og at mange av Himalayas isbreer mister stadig mer av sin masse. Ifølge en studie av Ren og medarbeidere har mange av isbreene på sørsiden av sentral-Himalaya minket det siste hundreåret og spesielt etter 1960. De viser til at gjennomsnittstemperaturen i regionen har økt gradvis, og at den sterkeste oppvarmingen har skjedd i de siste 30 årene. Shrestha og medarbeidere har vist at temperaturen i fjellområdene i Nepal økte med mellom 0,06 og 0,12 grader per år i perioden fra 1971 til 1994 og at fjellområdene har hatt sterkere oppvarming enn lavlandet. Mens utviklingen i nedbørsmønsteret er svært sammensatt og generelle trender er vanskelige å fastslå, så er det stor grad av enighet i forskningen om at det foregår en økt snø- og issmelting i mange områder i Himalaya-regionen.
 
Smelting hovedsakelig i lavereliggende breer
En nylig publisert studie av Jacob og medarbeidere i tidsskriftet Nature viser at det foregår en nedsmelting av isbreene i Antarktis, Grønland og Himalaya og at dette bidrar til havstigning. For Himalaya viser studien blant annet at en viss økning av masse i de aller høyestliggende isbreene har kompensert en del for økt smelting i de lavereliggende breene. I sum bidrar likevel smeltingen i Himalaya-regionen til havstigning, selv om bidraget ifølge denne studien er mindre enn tidligere beregnet. I et intervju med The Guardian gjør en av forfatterne det klart at de lavereliggende isbreene i Himalaya definitivt smelter. Jacob og medarbeideres studie motsier altså ikke tidligere forskning på dette punktet.
 
Avsmeltningen i Himalaya er ulik for høyereliggende og lavereliggende breer. Bare få av breene som ligger høyere enn 6000 meter over havet har til nå mistet masse, og noen av disse høytliggende breene har økt. Den mest omfattende smeltingen foregår i de mange breene som ligger lavere enn 6000 meter. Denne forskjellen i avsmeltning mellom høytliggende og lavereliggende isbreer er påpekt av blant andre Kehrwald og medarbeidere i en studie fra 2008. For folk i Himalaya er det særlig de lavereliggende breene som er viktige for vannforsyningen om våren, før monsunregnet kommer. Nedbør som faller som snø over breene, lagres der oppe over vinteren. Når våren og sommeren kommer, renner smeltevann ned fra fjellene til dalene der folk driver jordbruk.
 
Smeltevann viktig for bøndene
Breenes viktigste funksjon for bøndene er å lagre nedbør oppe i fjellet til våren kommer og avlingene trenger vann. På årsbasis utgjør smeltevann fra isbreene bare 9 prosent av vannføringen i Ganges, men om våren og høsten står likevel smeltevann fra snø og is for hele 70 prosent av Ganges’ vannføring, ifølge Xu og medarbeidere. Smeltevannet er avgjørende for vannforsyningen til jordbruket i de periodene monsunregnet ikke gir vann nok til avlingene. Med økte temperaturer vil mindre av nedbøren bli lagret som snø og is i de lavereliggende breene. Dermed vil mye av vannet renne forbi jordene på et tidspunkt av året hvor bøndene ikke kan benytte seg av det. Netto nedsmelting av de lavereliggende breene vil føre til økt årlig vanntilførsel så lenge nedsmeltingen pågår. Vannføringen i elvene vil så plutselig reduseres drastisk idet breene enten har forsvunnet helt eller nådd et nytt, lavere likevektspunkt. Xu og medarbeideres studie fra 2009 viser sammenhengen mellom temperaturøkning, isbreenes respons og effekten på elvenes vannføring.
 
I Nepal lever to tredeler av befolkningen helt eller delvis av jordbruk. Bøndene i Nepals fjellområder dyrker jorda helt opp til 4000 meters høyde. I likhet med folk i andre deler av Himalaya-regionen er mange av bøndene avhengige av smeltevann fra små, lokale og lavtliggende isbreer. Himalaya-regionen rommer svært store variasjoner i lokalt klima selv over små avstander. Høye fjell og dype daler gjør at vannforsyning for mange er et spørsmål om meget lokale tilpasninger til omgivelsene. Om vi ser hele regionen under ett, kan økt snøfall over de aller høyeste breene kompensere for økt smelting lenger nede. Dette er likevel til liten hjelp for bøndene som er avhengige av smeltevann fra sitt fjellområde til riktig tid av året.
 
Også folk i lavereliggende områder av Nepal trenger smeltevann om våren. I de tettest befolkede områdene av landet er regn riktig nok hovedkilden til vann og mange områder mottar mer enn nok nedbør. Imidlertid faller hele 85 prosent av årsnedbøren i løpet av monsuntiden fra juni til september, påpeker Merz og medarbeidere. I de resterende åtte månedene gir smeltevann fra mange små breer og snødekte områder et viktig bidrag til elvenes vannføring. Selv om nedbørsmønstrene varierer sterkt fra sted til sted, er smeltevann fremdeles viktig for de bøndene som behøver dette vannet for å kunne dyrke jorda. Nok vann til riktig tid av året er avgjørende for bøndene, både i høyfjellet og nede på slettene ved foten av Himalayas fjell.
 
Økte temperaturer i Himalaya-regionen har altså ført til økt smelting av snø og isbreer som ligger lavere enn 6000 meter over havet. Reduksjon i disse isbreene innebærer at mindre vann lagres som snø og is i fjellet og bidrar til økt sesongmessig vannmangel i jordbruket. Himalayas bønder trenger fortsatt sine isbreer.
 
Referanser
Carrington, D. 2012. The Himalayas and nearby peaks have lost no ice in the past 10 years, study shows. The Guardian.
Jacob, T., Wahr, J., Pfeffer, W.T. & Swenson, S. 2012. Recent contributions of glaciers and ice caps to sea level rise. Nature Research Letter. Publisert på nett 8. februar 2012.
Kehrwald, N. M., Thompson, L. G., Tandong, Y., Mosley-Thompson, E., Schotterer, U., Alfimov, V., Beer, J., Eikenberg, J. & Davis, M. E. 2008. Mass loss on Himalayan glacier endingers water resources. Geophysical Research Letters, 35 (L22503), 1–6.
Merz, J., Nakarmi, G., Shresta, S. K., Dahal, B. M., Dangol, P.M., Dhakal, M. P., Dongol, B. S., Sharma, S., Shah, P.B. & Weingartner, R. 2003. Water: A Scarce Resource in Rural Watersheds of Nepal’s Middle Mountains. Mountain Research and Development, 23 (1), 41–49.
Ren, J., Jing, Z., Pu, J. & Qin, X. 2006. Glacier variations and climate change in the central Himalaya over the past few decades. Annals of Glaciology, 43, 218–222.
Shrestha, A. B., Wake, C. P., Mayewski, P.A. & Dibb, J. E. 1999. Maximum Temperature Trends in the Himalaya and Its Vicinity: An Analysis Based on Temperature Records from Nepal for the Period 1971–94. Journal of Climate, 12, 2775–2786.
Xu, J., Grumbine, R. E., Shresta, A., Eriksson, M., Yang, X., Wang, Y. & Wilkes, A. 2009. The Melting Himalayas: Cascading Effects of Climate Change on Water, Biodiversity and Livelihoods. Conservation Biology, 23 (3), 520–530.
Folk i Himalaya trenger isbreene

Foto: Nina Holmelin VARMERE. Det foregår en økt snø- og issmelting i mange områder i Himalaya-regionen. Foto: Nina Holmelin

Folk i Himalaya trenger isbreene

SMELTEVANN. Sammenhengen mellom temperaturendring, isbreenes respons og elvenes vannføring i et fjellområde. (a) temperaturstigning påvirker (b) breens netto massebalanse (midlertidig negativ, breen smelter mer enn den øker i løpet av et år), og dermed (c) breens isvolum (breen minker), som igjen påvirker (d) volumet av smelte-vann i elvene (mer vann mens breen smelter, deretter raskt mindre). Figur: Xu og medarbeidere 2009.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 2, 2012