CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
tre enighet. de fleste er enige om at det er bra for klima å bygge i tre, men om det er rimeligere avhenger av flere faktorer. bildet viser moholt studentby i trondheim. foto: kjersti lie

tre enighet. de fleste er enige om at det er bra for klima å bygge i tre, men om det er rimeligere avhenger av flere faktorer. bildet viser moholt studentby i trondheim. foto: kjersti lie

Klimavennlighetens pris

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 16.11.2017

Flere byggeprosjekter har mottatt støtte fra støtteordningen Klimasats. I oktober var mange av dem invitert til en samling i Oslo for å dele erfaringene sine. Kostnader, klimavennlige materialer og prosess var temaer som dominerte dagen.

– Er jo ikke lett å vite da. Er det dyrere eller er det ikke, spør Tore Bakke, prosjektleder i eiendomsavdelingen til Lillehammer kommune.

Bakke leder arbeidet med byggingen av Nordre Ål skole og flerbrukshall i Lillehammer. Bygget bruker hovedsakelig massivtre i bærekonstruksjonene. Nå har de mottatt fem millioner fra Miljødirektoratets klimasatsprogram for å dekke dokumenterte merkostnader ved å velge massivtre foran tradisjonelle byggematerialer.

Det er dette Bakke lurer på: Hvordan vet man at prosjektet har blitt dyrere enn det kunne ha blitt – og eventuelt hvor mye? Materialvalget var allerede vedtatt av klimabevisste lokalpolitikere, og hele anlegget er prosjektert som massivtre-bygg fra første dag. For å utløse midler fra Miljødirektoratet måtte de imidlertid kunne dokumentere merkostnaden.

I mangel av spesialkompetanse på massivtre, fikk Bakke hjelp av entreprenør til å gå igjennom prosjektet for å finne ut hvilke utslag materialvalget fikk på totalprisen.

– Entreprenøren kom fram til at bruk av massivtre gjorde prosjektet omtrent 10 millioner kroner dyrere, sier Bakke.

Den totale kostnaden for prosjektet er på drøye 300 millioner kroner.

Klimavennlige bygg ikke nødvendigvis dyrere

Samtidig er det ikke selvsagt at det å bygge i massivtre vil utgjøre en merkostnad.

– Det finnes jo de som utvikler to anbud på samme prosjekt, hvor det ene er spesifisert som et massivtreprosjekt, og hvor massivtre kom billigere ut, sier Bakke.

Bakke peker på at det er mange faktorer som spiller inn på kostnad. Hva bygget skal brukes til for eksempel. I tilfellet med skolen og flerbrukshallen i Lillehammer, er det behovet for store gulvflater og dekkespenn som driver opp prisen når en velger å ikke gå for betong. Bygg som for eksempel omsorgsboliger har ikke de samme utfordringene. De mindre boenhetene krever ikke like store dekkespenn eller sammenhengende gulvflater. Dermed blir prisforskjellene mindre.

Kistefossdammen barnehage er et FutureBuilt-prosjekt. Barnehagen har et sterkt miljøfokus. Den er bygd som et Plusshus, og produserer mer energi enn den bruker. Foto: Asker Kommune

– En må finne de løsningene som fungerer best for hvert enkelt prosjekt

I Asker utenfor Oslo åpnet nylig Kistefossdammen barnehage – Norges første kommunale plusshus, i stor grad konstruert i tre og bygget med minst mulig betong. Miljørådgiver Elisabeth Kolrud i Asker kommune var kommunens miljørådgiver i dette prosjektet. Nå er hun involvert i planleggingen av 12 nye omsorgsboliger for utviklings– og funksjonshemmede på Gullhella/Korpåsen i Asker.

Dette skal også bygges med utstrakt bruk av tre. Kolrud peker på at kostnadene forbundet med å bygge i for eksempel massivtre kan avhenge blant annet av hvor du er i landet.

– Det virker som lokale markeder har noe å si for pris. I en by som Trondheim, som definerer seg som en treby og som signaliserer at de skal bygge mye i tre – der vil konkurransen mellom entreprenører og tilbudene de gir være deretter, sier Kolrud.

...vi som samfunn bare må bestemme oss for om vi ønsker oss klimavennlige bygg med lave energibehov

Elisabeth Kolrud

Hun peker på at det ikke trenger å være mye dyrere å bygge klimavennlig og å bruke klimavennlige materialer. Det er heller ikke i alle prosjekter at massivtre er nødvendig eller foretrukket – «vanlig» tre kan fungere like bra. I Kistefossdammen barnehage ble det brukt massivtreelementer i taket, men ordinært treverk i reisverket.

– En må finne de løsningene som fungerer best for hvert enkelt prosjekt. I et relativt lite prosjekt som i en barnehage var ikke utstrakt bruk av massivtre nødvendig, mens i et omsorgsbygg kan det være praktisk med robust massivtre, siden mye utstyr slik som skinner og lignende må skrues rett inn i veggen, sier Kolrud.

Viktig med grundig prosjektering

For å finne de beste løsningene må det ligge god planlegging i bunn, da vil man spare både tid og penger. Dette gjelder alle prosjekter, men er enda viktigere i prosjekter hvor man prøver ut innovative løsninger eller forholder seg til markeder og teknologi som fortsatt er under utvikling.

– I klimavennlige byggeprosjekter må man være fokusert på dette målet fra dag én. Prosjektering i tidligfase blir veldig viktig. Hvis man ikke har prosjektert ferdig på forhånd vil man bli løpende etter og rette opp i ting. Det kan bli dyrt, sier Kolrud.

Å bygge klimavennlig kan altså bli billigere, det kan bli dyrere eller det kan koste det samme. Regnestykket avhenger av uendelig mange faktorer. Og det avhenger av hvor du stanser regnestykket. Tar du med bare investeringskostnadene eller regner du på prisen ved drift over livsløpet? Slik som innsparte strømutgifter eller reduserte kostnader til vedlikehold.

I omsorgsboligene på Gullhella håper de at bruk av eksponert massivtre vil gi driftsmessige fordeler sammenlignet med standardoverflater som gips. Dette er fordi treoverflatene er mer robuste enn mange andre materialer. Bruk av massivtre i boligene vil også gi fleksibilitet ved montering og ettermontering av hjelpemidler som håndtak og takskinner.

– Nei, det er ikke lett å vite om det er billigere eller dyrere å bygge klimavennlig. Alt avhenger av type prosjekt og valgene som tas, og det avhenger av om vi tenker på lang eller kort sikt. Jeg tenker at vi som samfunn bare må bestemme oss for om vi ønsker oss klimavennlige bygg med lave energibehov – og så bygge deretter, sier Kolrud.

Midlene skal også bidra til kompetansebygging

– Vi har som utgangspunkt at det kan være en økonomisk merkostnad for kommunene å velge klimavennlige løsninger, sier prosjektleder for Klimasats i Miljødirektoratet, Kirvil Stoltenberg.

Hun har forståelse for at innrapporteringen av merkostnader kan være komplisert.

– Vi ønsker først og fremst at kommunene skal lykkes med sine ambisjoner og at midlene skal komme til bruk og til nytte. Derfor tar vi gjerne imot råd om hvordan vi kan bli bedre og prosessen rundt tilskuddene enklere, sier Stoltenberg.

Stoltenberg peker på at Klimasats-ordningen også skal bidra til kompetanseheving i kommunene. Da handler det ikke bare om kostnaden på materiellet.

– I et massivtre-prosjekt er for eksempel forprosjekteringen veldig viktig, siden elementene er frest ut på forhånd før de settes i sammen på anleggsplassen. Dermed kan prosjekteringen ved slike prosjekter være både mer tidkrevende og dyrere enn ved et tradisjonelt byggeprosjekt, sier Stoltenberg.

Stoltenberg peker på at det kan være både nyttig og nødvendig med flere planleggingsmøter og workshops med alle involverte aktører, slik at de får forståelse for type prosjekt og hvilke spesielle utfordringer som kan følge med å bygge klimavennlige bygg. Å opprette slike møteplasser – arrangere kurs eller befaringer, vil være en ekstrakostnad i prosjektet men kan være besparende på sikt. Og det kan bygge lokal kompetanse.

– I et byggeprosjekt på flere hundre millioner kroner vil klimatiltakene ofte bare utgjøre en liten del. Det er den lille delen vi ønsker regnskap på. Store prosjekter har ofte kompliserte regnskap, derfor er det viktig å være tidlig ute og identifisere kostnadene forbundet med klimatiltakene. Forsøk å finne merkostnaden for klimaambisjonene, sier Stoltenberg.

 

Denne saken er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet