CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
Flere steder i Norge har søppel hopet seg opp på havbunnen til rene søppeldynger. det du ser på overflaten, som på dette bildet fra håja, er bare toppen av isfjellet. Foto: Bo eide @ flickr

Flere steder i Norge har søppel hopet seg opp på havbunnen til rene søppeldynger. det du ser på overflaten, som på dette bildet fra håja, er bare toppen av isfjellet. Foto: Bo eide @ flickr

Plasten som dreper

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 31.08.2017

Forsøplingen av havet er på vei til å bli en av vår tids største miljøkatastrofer, hevder forskere.

World Economic Forum har regnet seg frem til at mengden plast i havet vil kunne overgå mengden fisk allerede i 2050, dersom ikke både avfallshåndtering og produksjonen av ny plast gjennomgår store forandringer.

Kartlegger havbunnen

Bjørn Einar Grøsvik er Havforskningsinstituttets ekspert på plastforsøpling i havet. Han mener at det ikke hjelper å rydde strendene for søppel, med mindre tilsiget av nytt søppel til havet ikke begrenses.

Grøsvik har jobbet med plastsøppel over lang tid, og vært på flere forskningstokt der han har jobbet med å finne kartlegge omfanget av plastsøppelet. Havforskningsinstituttet ønsker først å fremst å bedre tallene på forekomsten av dette søppelet til norske havområder. Det gjøres på flere måter. Blant annet gjennom Mareano-prosjektet. Et stort prosjekt som går langs den norske kontinentalsokkelen fra Ålesund i vest, opp til det nordlige Barentshavet.

I prosjektet filmes sjøbunnen for at man i ettertid skal kunne gå tilbake å se på sårbare områder i forhold til vegetasjon, svampevekst og korallrev. I disse mer enn 1300 videoene, som hver seg inneholder video fra 750 meter med havbunn, har forskerne registrert søppel i 28 prosent av videoene.

Tilfanget er størst i nærheten av kystområdene, som havnene utenfor Ålesund, og minst er det lengst nord i Barentshavet der mennesker ferdes mindre.

- Kollegene mine har gjort beregninger som sier at det er omtrent 6000 kilo søppel per kvadratkilometer rundt Ålesund, hevder Grøsvik.

Havforskningsinstituttet ser også på bifangst av søppel fra trålere. Ved å registrere mengden søppel som kommer med i bunntrålen, kan forskerne få gode tall på hvor mye som ligger på de forskjellige områdene av havbunnen. Dette arbeidet har foregått siden 2010, i samarbeid mellom russiske og norske forskningsinstitutt.

- Ved å se på tallgrunnlaget etter disse undersøkelsene vil jeg si at jeg overaskes over hvor mye søppel det er. Den største overraskelsen er at det forekommer overalt, i mindre plastbiter, forteller forskeren.

Hva slags type skade gjør dette søppelet på dyrelivet?

- Det kan gjøre flere typer skade. Dyr kan sette seg fast i plastsøppel og fiskeredskaper og bli sittende til de dør av det, forteller han.

Først og fremst må vi tenke annerledes når det kommer til hvordan vi bruker plast.

bjørn einar grøsvik

Han trekker frem eksempelet med dyr som får i seg plastsøppelet, slik at dette hindrer dem i å spise den næringsrike maten de trenger for å overleve.

- Dette forekommer ofte blant albatross i Stillehavet. Og for 60 prosent av fuglearten Havhest i Nordsjøen har de så mye plast i magen at det er antatt å være skadelig, forklarer forskeren.

Det store spørsmålet er hvor lenge man kan opprettholde tilførselen av nytt søppel til havet før utviklingen har gått så langt at den blir umulig å reversere. Ifølge Grøsvik er dette er spørsmål man ikke har svar på enda. Forskerne vet rett og slett ikke nok.

- Det vi vet er at de millionene tonn med nytt plastsøppel som finner veien til havet hvert eneste år, sakte, men sikkert brytes ned til mindre plastpartikler av UV-lys, temperaturforandringer og bevegelse. Derfor vil det bare bli mer og mer, og det er vanskelig å si når det er for sent, forklarer Grøsvik.

Når mikropartiklene av plast blir liggende på havbunnen kan det påvirke økosystemene til mikroorganismene som lever og spiser på havbunnen. Hvor mye plast de tåler, er det heller ikke forsket nok på, til å gi klare svar.

- Først og fremst må vi tenke annerledes når det kommer til hvordan vi bruker plast. Hvorfor skal vi bruke plast til å pakke inn en vare når plasten har en nedbrytningstid på flere hundre år? spør Grøsvik.

Forskeren mener det er viktig at vi finner alternativer til plast som har en naturlig nedbrytning i miljøet og at man forbedrer gjenbruken av plast. Det handler først og fremst om å begrense tilførselen av ny plast til havet, gjentar han.

- Vi driter i vårt eget matfat

Også seniorforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt er enig i at plastforurensningen til havene må være i fokus fremover.

Gabrielsen har jobbet med plastproblematikken i en årrekke og er Norges representant i FN, knyttet til arbeidet med å reduserer plastforurensningen til verdenshavene.

Ifølge Gabrielsen produseres det i dag mellom 320 og 330 millioner tonn plast i året. Prognosene, basert på blant annet et raskt voksende folketall, sier at denne produksjonen vil firedobles fram til 2050. Denne utviklingen kommer, selv om verden ikke engang i dag har gode nok tiltak for resirkulering og oppsamling av denne plasten, hevder han.

- Det gjør meg pessimistisk. For å si det på godt nordnorsk virker det rett og slett som vi driter i vårt eget matfat, sier han bestemt.

Gabrielsen forteller at noe av de viktigste han jobber med i disse dager er å forbedre metodene for å kartlegge forsøplingen i havet. Det finnes allerede gode måter å gjøre dette med plasten som skyller opp på strendene, men verden har for liten kunnskap om plasten som blir liggende på havbunnen, mener han.

- I sommer skal vi sette i gang flere prosjekter for å kartlegge og overvåke plast på havbunnen og i fjæresonen. På dette området jobber vi blant annet mot samarbeidspartnere fra Sverige og Kina, sier han.

 

Saken er basert på forfatternes bacheloroppgave i journalistikk som du kan lese i sin helhet her.