CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
regjeringen solberg tar ikke et kjempegrep for kommende generasjoners livsbetingelser i forslaget til neste års statsbudsjett. foto: norsk olje og gass @ flickr

regjeringen solberg tar ikke et kjempegrep for kommende generasjoners livsbetingelser i forslaget til neste års statsbudsjett. foto: norsk olje og gass @ flickr

Statsbudsjettet: Grønt skifte ble til grå omfordeling

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 06.10.2016

I fjor lovet regjeringen at neste års budsjett skulle gi et grønt skifte. -Årets budsjett gir ikke i nærheten av de store utslippskuttene som kreves for å nå Norges klimamål, konkluderer Steffen Kallbekken.

Regjeringen foreslår at avgifter på utslipp av klimagasser og drivstoff økes med rundt 1,6 milliarder kroner. Dette er «den største økningen av miljøavgifter på mer enn ti år», skriver regjeringen i budsjettforslaget og kaller det et grønt skatteskifte. Samtidig foreslår de omfattende lettelser for bilistene.

Forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning har sett nærmere på regjeringens forslag. Han mener at forslaget snarere vil føre til en omfordeling:

- Et grønt skatteskifte skal handle om å øke avgiftene på forurensende aktiviteter samtidig som man kutter avgiftene på aktiviteter som ikke forurenser, for eksempel på arbeid. Det regjeringen nå foreslår er å øke avgiftene på drivstoff for å redusere utslippene, samtidig som de kutter andre bilavgifter, noe som vil øke utslippene. Dermed blir skatteskiftet grått, snarere enn grønt, slår han fast.


Lettelser til bilister

- Konkret foreslår regjeringen å øke bensin- og dieselavgiften med henholdsvis 15 og 35 øre per liter. I tillegg øker de CO2-avgiften på mineralolje. Økningen i drivstoffavgiftene er beskjeden og reduksjonen i utslipp vil bli på langt under en prosent, sier Kallbekken.

Regjeringen bruker de økte inntektene, pluss 600 hundre millioner kroner ekstra, på å kutte avgifter på forurensende aktiviteter.

- Regjeringen reduserer årsavgiften for personbiler med om lag 380 kroner og de reduserer bompengene utenom storbyene. Dette bidrar isolert sett til økte utslipp, men økningen er vanskelig å tallfeste uten grundigere analyser. Det er derfor vanskelig å si om endringene i sum vil gi reduserte utslipp, men det er i hvert fall ikke noe betydelig kutt det er snakk om (se foreløpige beregninger fra CICERO i siste avsnitt).
 

Noe positivt

Kallbekken mener at regjeringen gjør en del bra ting. De lover penger til videreføring av testsenteret for karbonfangst- og lagring på Mongstad. I tillegg bevilger de penger til å finansiere utviklingen av ytterligere tre anlegg for karbonfangst- og lagring i Norge.

-Det er en god nyhet at regjeringen ønsker å bruke 360 millioner til å videreføre utviklingen av karbonfangst og lagring, noe som i praksis betyr støtte til anleggene til Klemetsrud, Norcem og Yara. Dette er viktig på lang sikt, men gir liten umiddelbar effekt, sier Kallbekken.

 

Tallforvirring

Nasjonalbudsjettet inneholder en tabell som viser at norske klimagassutslipp i ikke kvotepliktig sektor vil reduseres med 2,1 prosent fra 2005 til 2030. Dette har skapt forvirring.

- Tabellen er basert på de tiltak som var kjent i 2014 og inkluderer derfor ikke effekten av klimatiltak i årets og fjorårets budsjett, sier Kallbekken.

 

Slik håper regjeringen å sørge for et grønt skatteskifte for 2017. Tabellen er hentet fra Meld.St.1: Nasjonalbudsjettet 2017.

 

CICERO analyserer klimaeffekten

Saken ble første gang publisert 6. oktober med foreløpige beregninger av utslippseffektene av regjeringens pakke for det grønne skiftet. Beregningene ble oppdatert den 14. oktober etter en mer omfattende gjennomgang av materialet.

 

- Det mangler altså kutt på over 10 millioner tonn CO2 ikke-kvotepliktige sektorer (i hovedsak transport og jordbruk) om Norge skal kutte utslippene med 40 prosent fra 1990 til 2030, sier forsker Borgar Aamaas.

Han har beregnet klimaeffekten i regjeringens forslag til nasjonalbudsjett for 2017. Disse enkle beregningene viser at de reelle klimagassreduksjonene av det såkalte «grønne skatteskiftet» vil være beskjedne i forhold til de 10 millionene vi trenger for å nå klimamålene. Aamaas påpeker at andre endringer utenfor det «grønne skatteskiftet» ikke er tatt med i denne summen, slik at det endelige tallet kan være større.

Tiltak pleier å ha større effekt på lang sikt enn på kort sikt. Aamaas har derfor sett på hva som vil skje i 2017, og supplert med de langsiktige endringene der det er viktig.

- Transportøkonomisk institutt hevder at den foreslåtte økningen i bensin- og dieselavgiften til sammen kan gi et kutt på 45.000 tonn CO2. En økning i mineraloljeavgiften kutter utslippene med med ytterligere 75.000 tonn CO2, ifølge regjeringen, sier Aamaas.

- Regjeringens tall viser at bilister får en avgiftslette på cirka 900 millioner kroner, sier Aamaas.

Effekten av å redusere årsavgiften er mer usikker. Aamaas viser at nedgangen påvirker bilholdet på tre forskjellige måter. Den første effekten er at forbrukere kjøper litt flere biler, den andre at de kjøper litt større biler med større drivstofforbruk, og den siste effekten er at det blir en liten vridning fra elbiler til konvensjonelle biler. Alle disse effektene fører til større klimagassutslipp på lengre sikt. I etterkant av statsbudsjettet har CICERO regnet nøyere på denne avgiftsendringen.

- Vi har ikke funnet studier i Norge på de to siste effektene. Dermed kan vi ikke tallfeste disse endringene. Men vi har tall fra to norske studier på hvordan en reduksjon i faste kostnader fører til flere biler, sier Aamaas.

Litteraturen er samstemt på at det blir flere biler, men estimatene spriker. På fagspråket bruker man uttrykket prisfølsomhet på hvor stor endringen blir når prisene endres, for eksempel på grunn av avgiftsendringer. For de norske studiene er høyeste anslag seks ganger høyere enn laveste anslag. Studiene har ikke sett spesifikt på årsavgiften, men på de totale faste kostnadene.

- Om man antar at årsavgiften blir redusert med 12 prosent, at årsavgiften utgjør om lag 7 prosent av de faste kostnadene og at de ekstra bilene har samme utslipp og bruk som eksisterende biler, så vil den langsiktige utslippsøkningen være på mellom 20.000 og 120.000 tonn CO2. Bak disse tallene ligger det flere usikre antagelser og forenklinger. Vi kan ikke kvantifisere hva effekten blir i 2017, men den blir langt mindre, sier Aamaas.

Regjeringen ønsker å redusere bompenger utenom storbyene med 500 millioner kr. Forskning gjort i Norge viser at prisfølsomheten kan variere sterkt fra prosjekt til prosjekt. Aamaas bruker gjennomsnittet for tollstasjoner på distriktsveier og tilføringsveier som øvre og nedre grense i utregningene. Hvis bompenger står for om lag 4 prosent av de generaliserte reisekostnadene, vil trolig bompengereduksjonen føre til en økning i utslipp på mellom 10.000 og 15.000 tonn CO2.

Aamaas oppsummerer at tallene er svært usikre, men sier at forslaget til nasjonalbudsjett 2017 ikke vil gi betydelige utslippskutt. Han finner utslippsreduksjoner på 105.000 til 110.000 tonn CO2 i 2017 fra det såkalte «grønne skatteskiftet». I tillegg kommer små utslippsreduksjoner av HFK/PFK-gasser på toppen. Mens en reduksjon i årsavgiften vil derimot på sikt øke utslippene, men det er usikkert hva dette betyr for 2017.

I tillegg til det «grønne skatteskiftet», som disse beregningene vurderer effekten av, foreslår regjeringen en økning i biodrivstoffandelen fra 5,5 prosent til 7 prosent. Klimaprofilen til biodrivstoff varierer. Om man antar at biodrivstoff fører til en halvering av utslippene, finner Aamaas en reduksjon på om lag 80.000 tonn CO2.

Av andre endringer skjerpes den delen av engangsavgiften på biler som er basert på CO2-utslippene. Samtidig åpnes det opp for færre fordeler for elbiler. Disse endringene vil trolig bare gi små effekter på kort sikt og delvis motvirke hverandre.