CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
Ni av ti nordmenn mener klimaet er i endring, men vi tror oppvarmingen skyldes naturlige endringer. 

Ni av ti nordmenn mener klimaet er i endring, men vi tror oppvarmingen skyldes naturlige endringer. 

Stor oppslutning om klimaløsninger

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 16.03.2017

Åtte av ti nordmenn støtter Parisavtalen og over halvparten støtter økte drivstoffavgifter som et klimatiltak, viser en ny europeisk undersøkelse om holdninger til klimaendringer.

Undersøkelsen European Perceptions of Climate Change er gjennomført i Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Norge. Europeere er klart mest bekymret for arbeidsledighet og innvandring. Nordmenn plasserer klimaendringer på fjerdeplass på listen over de viktigste samfunnsproblemene. Briter og tyskere plassere klimaendringer helt nede på 10. plass.

– Undersøkelsen visert at befolkningen i disse landene er enige om at klimaet er i endring og at endringene er menneskeskapte, sier Nick Pidgeon, prosjektleder og professor ved Cardiff University.

Hele 93 prosent av nordmenn mener klimaet er i endring. Dette er den høyeste andelen i undersøkelsen. Men når forskerne spør om hva som forårsaker klimaendringene svarer kun fire prosent at de er forårsaket av menneskelig aktivitet. De fleste nordmenn mener oppvarmingen delvis skyldes naturlige endringer.

Når du tenker på årsakene til klimaendringene, hvilket, om noen, av de følgende utsagnene beskriver din mening best?

Dette overrasket Corinne LeQuéré, direktør ved Tyndall Centre og leder av the Global Carbon Project.

– Vi har varmet opp jorden med én grad og det er kun forårsaket av menneskelig aktivitet, sier LeQuéré.

Endre Tvinnereim, en av de norske forskerne bak undersøkelsen, er ikke like overrasket.

– Vi spør om klimaendringer generelt og ikke om dagens oppvarming spesielt. Mange norske klimaforskere er opptatt av å formidle at det både finnes naturlige og menneskeskapte klimaendringer, sier Tvinnereim.

Videre viser undersøkelsen at mange ikke tror forskerne er enige i at oppvarmingen vi opplever i dag er menneskeskapt. Dette spørsmålet blir ofte sett på som en nødvendig forutsetning for å endre atferd og holdninger til klimatiltak. Kun én av fire tyskere mener forskerne er enige, mens 35 prosent av nordmenn gjør det.

Etter det du vet, hvor stor andel av verdens forskere er enige i at klimaendringer forekommer og at disse i stor grad er forårsaket av mennesker?

– Jeg er forskrekket over den lave forståelsen for vitenskapelig konsensus om klimaendringer. Forskerne har ikke klart å formidle dette viktige spørsmålet godt nok, sier LeQuéré.

Selv om mange nordmenn altså ikke er klar over den sterke enigheten blant forskerne om årsaken til klimaendringene, er vi likevel positive til klimatiltak.

En annen faktor som utløser handling er nemlig grad av bekymring. Ifølge Den store norske klima- og miljøundersøkelsen er dette den viktigste motivasjonsfaktoren i Norge. Blant landene i undersøkelsen var Frankrike og Norge landene med de mest bekymrede innbyggerne, henholdsvis 79 og 77 prosent.

– Jeg er forskrekket over den lave forståelsen for vitenskapelig konsensus om klimaendringer.

Corinne LeQuéré

Hele 83 prosent av befolkningen støtter Parisavtalen og over halvparten støtter økte drivstoffavgifter som et klimatiltak og vi er veldig positive til fornybare energikilder. Men i likhet med andre europeere liker vi bedre at politikerne subsidierer klimatiltak enn å øke avgiftene.

Caroline Lee fra Det internasjonale energibyrået hevder at den brede støtten for subsidier og den store motstanden mot avgifter vitner om manglende evne til å se sammenhengen mellom statens utgifter og inntekter.

Ifølge Lee foretrekker folk miljøtiltak der kostnadene ikke er tydelige.

– Vi vet at en CO₂-avgift i mange tilfeller er mer effektivt enn et kvotesystem. Likevel er CO₂-avgifter mindre populært. Det kan i visse tilfeller være hensiktsmessig å skjule kostnadene ved et tiltak for å øke oppslutningen blant velgerne, sier Lee.

Følelseskalde teknologioptimister

Til tross for at vi er mer bekymret for klimaendringer enn briter og tyskere, har vi ikke de store følelsene i forbindelse med klimaendringer. Vi er mindre redde og sinte og plages mindre av skyldfølelse enn befolkningen i de andre landene. Men vi føler like mye håp.

Over halvparten av nordmenn mener teknologiske framskritt skal løse klimaproblemene. Det er langt høyere enn i de andre landene. Vi er positive til alle former for fornybar energiproduksjon. Solkraft og vannkraft har en oppslutning på 92 prosent.

Men når det gjelder olje og gass er vi ikke mer positive enn andre land. Halvparten av oss positive til gass, mens olje ikke støttes av flere enn 30 prosent.

Hva er din generelle oppfatning av de følgende formene for energiproduksjon for Norge? Indiker hvor positiv eller negativ du er til de følgende energiformene.

– Det er oppsiktsvekkende at nordmenn ikke er mer positive til det som fremdeles er den viktigste norske eksportvaren. Samtidig omfavner de fornybar energi. Det er muligens et resultat av at mange har tatt del i diskusjonen rundt det grønne skiftet. Inntekter fra fornybar kan nok ikke erstatte inntekter fra olje og gass, men det er åpenbart at mange nordmenn ser på fornybar energi som framtiden, sier Tvinnereim.

Nordmenn har heller ikke stor tillit til at energibransjen skal løse klimaproblemene. Kun 13 prosent har stor tillit til at de store energiselskapene skal løse utfordringen med å omstille energisystemene. Kun franskmenn har lavere tillit til energiprodusentene sine.

– Dette funnet burde interessere Statoils kommunikasjonsfolk. Jeg hadde trodd bransjen ville kommet bedre ut, sier Tvinnereim.