CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog

Utslippene våre hoper seg opp i atmosfæren

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 09.03.2017

CO2-konsentrasjonen i atmosfæren vil fortsette å øke i 2017 melder det britiske meteorologiske institutt. Hva betyr egentlig det? Og hva er konsekvensene?

The Met Office anslår at mengden CO2 i atmosfæren vil øke med 2,5 ppm (parts per million) i 2017, sammenlignet med 3,15 i 2016. En økning på 2,5 ppm vil fortsatt være en av tidenes største årlige økning i CO2-konsentrasjon, og raskere enn gjennomsnittet for siste tiår, og alle foregående tiårsperioder siden målingene startet i 1959. I dag øker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren 100-200 ganger raskere enn under overgangen fra siste istid, ifølge amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration.

Økningen skyldes menneskets forbrenning av fossile brensler, og arealendringer som avskoging. Siden rundt 1850 har vi sluppet ut cirka 2000 milliarder tonn CO2, som har ført til en økning av karbon i atmosfære, hav og vegetasjon.

At konsentrasjonen i atmosfæren ikke øker like mye hvert år henger sammen med blant annet værfenomenene El Ninõ og La Niña. Disse værfenomenene påvirker vegetasjonens evne til å ta opp CO2 i viktige regnskogsområder. I El Ninõ-år øker konsentrasjonen mer, da tørke og skogbranner begrenser skogenes evne til å ta opp CO2, mens i El Niña-år er økningen svakere ettersom regn og gode vekstforhold øker opptaket. Men selv i El-Niña år tar ikke vegetasjonen unna utslippene våre - slik at det hoper seg opp i atmosfæren. 

2016 var et rekordår i de femti årene Scripps Institute of Oceanography har målt CO2-konsentrasjonen i atmosfæren fra toppen av et fjell på Hawaii. 2016 var også det første året i menneskehetens historie at CO2-konsentrasjonen ikke gikk under 400 ppm.  

 

MLO_weekly.gif
CICERO-forsker Robbie Andrew har laget denne figuren, som oppdaterer seg ukentlig med atmosfærens CO2-konsentrasjon. Les mer på bloggen hans

Hva er PPM?

Ppm er en måleenhet for konsentrasjonen av et stoff og brukes i tilfeller hvor små mengder gjør en stor forskjell. Tenk deg en kasse som er 1x1x1 meter. Når du fyller den med vann har du én kubikkmeter vann. Det er 1000 liter. Hvis du tar en dråpeteller og tilsetter 20 dråper blekk, cirka én milliliter, så har du tilsatt én ppm med blekk.

Høres det lite ut? Det er fordi det er lite - men ikke ubetydelig.

Konsentrasjonen av klor i et badebasseng skal for eksempel helst ikke overstige 2ppm hvis du har tenkt å bade i det.

Rekordhøy konsentrasjon

Basert på målinger gjort i blant annet luftbobler forseglet dypt nede i isbreer på Grønland og i Antarktis, har forskere beregnet at CO2-konsentrasjonen for de siste flere hundre tusen år har bølget mellom cirka 180 og 300 ppm, men aldri oversteget 300 ppm. Noen forskere sier til og med at dagens nivå er det høyeste på hele 4 millioner år

Én ppm CO2 utgjør i atmosfæren cirka 7,81 milliarder tonn CO2.  Får britiske Met Office rett i at konsentrasjonen øker med 2,5 ppm, vil det med andre ord være rundt 19,5 milliarder tonn mer CO2 i atmosfæren ved utgangen av 2017 enn ved starten. Den totale mengden CO2 i atmosfæren i dag er cirka tre tusen milliarder tonn, eller 3000 gigatonn om du vil  – altså 400 ppm. 

Togradersgrensen 

IPCC, Summary for Policymakers, table SPM1

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren og temperaturen på jorda henger sammen. Ifølge FNs klimapanel må CO2-konsentrasjonen i atmosfæren holde seg under cirka 450 ppm hvis vi med en viss sannsynlighet skal holde temperaturøkningen under 2 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Med den farten CO2-konsentrasjonen øker med nå, vil denne grensa være passert rundt 2040, ifølge en artikkel av blant andre CICERO-forskerne Glen Peters og Robbie Andrew.  

Merk deg også den nederste raden i tabellen over. Den viser antatt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren i 2100 dersom det ikke gjennomføres noen tiltak som begrenser klimagassutslippene. Da kan vi se fram til en verden som er mer enn 4 grader varmere enn før 1850, og CO2-konsentrasjonen nærmer seg 1000 ppm.

1000 ppm CO2 er grenseverdien for inneklima i norske skoler og barnehager. 

"Rommets tåleevne" som det heter. 

 

CICERO-forskerne Borgar Aamaas, Robbie Andrew, Jan Ivar Korsbakken og Bjørn Samset har bidratt til denne saken.

Saken ble oppdatert 13.03.2017

Referanser