CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
klimafinans Lokale løsninger Energi Kina Internasjonal klimapolitikk Arktis Mat og skog
Vern av skog er et tiltak med begrenset varighet, har cicero-forskere funnet i ny studie. foto: visit.org @ flickr

Vern av skog er et tiltak med begrenset varighet, har cicero-forskere funnet i ny studie. foto: visit.org @ flickr

Virkninger av skogvern

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 24.08.2017

Vi har sett på skogvern i åtte regioner i India og funnet at REDD+ egner seg godt som et raskt, men kortsiktig klimatiltak.

Norge bruker om lag to milliarder kroner i året på tiltak i andre land for å redusere utslipp fra avskoging og styrke bevaring og bærekraftig forvaltning for å øke karbonlagring i skog, såkalt REDD+. Det meste av pengene har gått til tiltak i Brasil. Norge har også gitt betydelig støtte til Indonesia. Dette har bidratt til at landet har forpliktet seg til å redusere utslippene fra avskoging med over 40 prosent, som tilsvarer rundt 2 prosent av globale utslipp av CO2.

Potensialet for å lagre CO2 i skog er stort, og pengene som brukes på REDD+ gir sannsynligvis et positivt bidrag, men det er ikke godt å si hvor mye. Det skyldes langt på vei problemer med å etablere systemer som sikrer at store pengeoverføringer går til det formålet de er tiltenkt. Det er heller ikke likefram å beregne karbonopptak og pris, selv når institusjonene er på plass. Ulike metoder gir forskjellige svar på hvor stort karbonopptaket blir og hvordan det utvikler seg over tid. For land som investerer i REDD+ er det derfor vanskelig å si hva prisen de betaler for meropptaket av karbon er.

Hvorfor India?

For å bedre forståelsen av utfordringene med å regne ut karbonopptaket og tilhørende kostnader, gjorde vi et eksperiment der mulige REDD+ tiltak i ulike regioner i India ble iverksatt ved å integrere resultater fra en vegetasjonsmodell i en økonomisk modell. India ble valgt fordi landet har utviklet sterke institusjoner for forvaltning av skog. Disse ble etablert straks etter selvstendigheten i 1947, og gjør utfordringene med å etablere mekanismer for pengeoverføringer til REDD+ mindre enn i mange av de landene Norge har engasjert seg i.

I dag deles indiske skoger inn i vernet skog, skog med lokalt forvaltningsansvar og plantasjer. Karbonbeholdningen i disse skogene utgjør henholdsvis 60, 17 og 23 prosent av den samlede karbonbeholdningen. Forvaltningen av skog med lokalt forvaltningsansvar er overlatt til småsamfunn som bruker skogen til ulike formål og med et overordnet regionalt oppsyn, mens plantasjene drives i forretningsøyemed, enten ved hogst eller ved høsting av ulike produkter fra trærne. For å gjøre bruk av økonomiske modeller mest relevant, antok vi at REDD+ tiltakene rette seg mot plantasjene.

Karbonopptak og -pris ved skogvern

I utgangspunktet er spørsmålet hva karbonopptaket blir av å gjennomføre REDD+, her tolket som vern av skog, og hva dette medfører i form av tapte inntekter i India. Svaret avhenger i første omgang av hvem som spør. Investor er i utgangspunktet opptatt av den globale effekten på karbonopptaket og hva de skal betale for dette sammenliknet med det de må betale for alternative tiltak. Utførende part er opptatt av tapene de påføres ved å legge ned virksomheten i skogen.

For å svare på investors behov må vi vite hvordan karboninnholdet i den vernede skogen vil utvikle seg. FNs Klimakonvensjon anbefaler å bruke resultater vegetasjonsmodeller for å beregne dette. Vegetasjonsmodellen som ble brukt i denne studien viste vekst og beholdning av skogmasse i India, som ble delt inn i åtte regioner. Siden vi konsentrerte oss om plantasjer, antok vi at forholdet mellom vekst og skogmasse ga uttrykk for skogeiernes vurdering av hvor store trærne skal være før de hogges. Forholdet mellom vekst og masse varierer sterkt mellom regionene. Dette ble tatt som indikasjon på variasjon i artssammensetningen. I noen regioner vokser skogen raskt, men stopper å vokse og slutter å ta opp karbon etter forholdsvis få år. I andre regioner vokser den langsomt, men kan ta opp karbon i mange år etter at den blir vernet.

Beregningene tyder på at vern av skog i alle de åtte regionene gir en økning av opptaket i den vernede skogen i en periode, før det begynner å avta. Dette skyldes at avvirkningen skjer litt før skogen vokser på sitt raskeste. Hvor lenge man kan regne med at karbonopptaket skjer etter at det har begynt å falle avhenger av artssammensetningen, og varierer fra mindre enn 10 år i Rajasthan til 75 år i Karnataka. I de andre regionene ligger det på mellom 25 og 35 år.

For å finne prisen som investorene bør betale for REDD+ anbefaler Verdensbanken å beregne bortfallet av den merinntekten utførende part har fått ved å utnytte skogen sammenliknet med det de ville tjent på annen økonomisk virksomhet, den såkalte skogrenta. Denne utgjør om lag 11 prosent av verdiskapningen i indisk skogbruk. Vil man sammenlikne med alternative klimatiltak, må kostandene justeres for når i framtida opptaket vil skje med en diskonteringsrate, som gir uttrykk fra normal avkastning på investert kapital. Hvis karbonprisen refererer seg til opptaket i vernet skog, og vi antar en diskonteringsrate på 4 prosent, varierer prisen mellom 25 og 85 US$/tC. Variasjonen kan forklares delvis med artssammensetningen og delvis med anslaget for skogrenta i de ulike regionene.

Det globale karbonopptaket og kostnadene for inderne

Investor er opptatt av det globale opptaket. Da gir disse beregningene et skjevt bilde, fordi etterspørselen etter de varene som produseres i skog som vernes vil være som før. Den retter seg da mot annen skog, som dermed også blir berørt av REDD+. For å anslå denne effekten integrerte vi modellen som ble brukt til å beregne karbonopptaket ved vern av skogplantasjer i en makroøkonomisk modell. Modellen omfatter all økonomisk virksomhet, både i India og i resten av verden, og inkluderer all skog. En reduksjon i tilbudet av skogvarer fra de Indiske regionene gir prisøkninger som sørger for ny balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Prisøkningene fører til økt produksjon i skog som ikke omfattes av REDD+. Det blir lønnsomt å hogge trærne når de er yngre enn da man hogget dem tidligere. Hvor mye avhenger av hvor fort skogen vokser. I langsomt voksende skog, som i Karnataka, er denne lekkasjen stor, og utgjør 80 prosent av opptaket i den vernede skogen. Rajasthan, med en svært raskt voksende skog, er et eksempel på det motsatte, der det skjer kun små endringer i forvaltningen av annen skog. I de andre regionene er lekkasjen på mellom 35 og 55 prosent. Det skjer også noe lekkasje gjennom økt import og redusert eksport av skogvarer til andre land, men denne er liten i forhold til lekkasjene innad i India.

Skogvarene blir altså dyrere, og det oppstår prisforskjeller mellom regioner. Dermed blir det generelt sett brukt mindre varer fra skogen, og reduksjonen er størst for varene fra raskt voksende skog. Disse effektene er sterkest i begynnelsen, fordi de krever endringer i kapitalutstyr og infrastruktur, som tar tid. Dette bidrar til å jevne ut prisforskjellene, og til å redusere lekkasjene. På den annen side reduseres meropptaket fra den vernede skogen også betydelig på lang sikt, slik at nettovirkningen av skogvernet på svært lang sikt blir negativ, om enn bare litt.

Prisøkningen og tilpasningen til denne gir en gevinst i drift av annen skog, som gjør at kostnadene for det landet der REDD+ tiltakene gjennomføres reduseres. Denne effekten er stor, og gjør at selv når en tar hensyn til lekkasjene, så reduseres kostnadene per tonn fra nesten 60 prosent i Karnataka, der priseffekten i utgangspunktet er minst, til 98 prosent i Rajasthan, der priseffekten er stor. Reduksjonen i de andre regionene ligger på rundt 90 prosent. Dette gir et intervall for karbonprisen på mellom 1.20 og 16.85 US$/tC.

Samlet vurdering

Både kvantum og kostnad ved REDD+ endrer seg betydelig dersom en ser på den globale effekten av karbonopptaket og kostnadene for regioner eller land i stedet for opptaket og kostnadene som knytter til skogarealet som vernes. Det skyldes økt lønnsomhet i drift av annen skog, som medfører mer intensiv drift. Dermed reduseres opptaket ganske betydelig. Hvor mye avhenger av om skogen vokser raskt eller langsomt. I raskt voksende skog er denne effekten forholdsvis liten, mens virkningen på lønnsomheten er relativt sett større enn i skog som vokser langsomt.

Alt i alt blir opptaket mindre og karbonprisen til dels mye lavere enn om en regner opptak og pris på grunnlag av virkningene i skogarealet som vernes, slik henholdsvis FNs klimakonvensjon og Verdensbanken foreslår. Vern av skog er dessuten et tiltak med begrenset varighet, og svarer i så måte til reduksjon i utslipp av kortlevde klimagasser. Det gjør REDD+ til et gunstig tiltak for å regulere global oppvarming på kort sikt, enten for å dempe uventet rask global oppvarming eller for å bidra til å holde temperaturen stabil. Det egner seg lite som forberedelse på å stabilisere temperaturen et stykke fram i tid.

Referanser

  • A. Aaheim, A. Orlov, R.K. Chaturvedi, P. Joshi, A. Sagadevan, N.H. Ravindranath: “Lost benefits and carbon uptake by protection of Indian plantations”, Mitigation and Adaptation Strategies for Global Change (2017), DOI 10.1007/s1 1027-017-9756-z